Krig i Norge? XXXVII. (In Norwegian).

Jeg husker forresten da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent i 95 og 96.

Da hadde vi en konsulent i butikken, som vel het Kjell, og dreiv og stabla for Ringnes.

Det firma var forresten helt umulige.

Det var ei som ringte vårs som het Ina på Ringes, og var like sur hver gang hu skulle ha bestillinga.

Og Elisabeth klagde og sa at dem var umulige.

Og meieri også var kjent for å være umulige.

Melka fikk vi jo med meieribilen.

Men osten fra meieriet, den fikk vi fra Hakon, sammen med smør og noe kjøttpålegg osv.

Og den osten, den fikk man ikke retur på fra meieriet.

Men den kunne man få retur på fra Hakon.

Men da måtte man fylle ut skjema, og ta vare på de dårlige ostene osv.

Det ble vel til slutt mer eller mindre slutt på, å ta vare på brekasje.

Det ble bare kasta med en gang, og ført opp på lister.

Så fikk butikkene en viss prosent kompanasjon fra leverandørene da, som ble avtalt sentralt.

Grunnen til at jeg skriver nå.

Det var at jeg kom på noe Kjell fra Ringnes sa da.

Om hun Hilde, som var assistent på Nylænde i 94.

Hun begynte vel i Rema hun.

Og det Kjell sa, det var at hun jobba bra som assistent.

Men nå som hu blitt butikksjef, så var visst ikke tempoet like raskt.

Noe sånt.

Uten at jeg vet hva det var i detalj.

Når man er butikksjef, så bør man jo prøve å ha kontrollen og.

Og ikke jobbe seg fra sans og samling, eller hva man skal kalle det.

Jeg begynte jo på Rimi Langhus igjen, som låseansvarlig, våren 2002.

Da var det en vakt jeg satt i kassa.

Det er mulig det var pauseavløsing.

Da dukka plutselig Kjell fra Ringnes opp igjen da.

Da var han regionsjef eller noe, i et eller annet firma.

Og da kjørte han rundt osv. da.

Så da ble jeg litt flau.

For da spurte'n hva jeg dreiv.

Ja jeg studerer på Ingeniørhøyskolen osv., jeg fikk nok av å jobbe som butikksjef osv.

Eller om det var like før jeg skulle slutte, mens jeg enda jobba som butikksjef på Rimi Langhus.

Det er mulig.

Ja det var det nok.

For jeg sa vel at jeg skulle ha permisjon.

Og studere osv. da.

For jeg ville ha en back-up, jeg tenkte det smarteste var vel å sikre seg.

Så derfor ville jeg heller ha permisjon som butikksjef, enn å slutte da.

Og det sa Skodvin var greit.

Men det var bare for et år.

Så de neste årene fikk jeg ikke det.

Men da hadde jeg vel ikke så mye jeg skulle ha sagt.

Men jeg sa til Kjell da, at jeg skulle ha permisjon og studere da.

Så spurte han om det var med lønn.

Nei, det var nok ikke det gitt.

Og da smilte'n og var høy i hatten osv. da.

For jeg sjefa vel litt med han, når han jobba for Ringnes på Rimi Nylænde.

Det er mulig.

Så da følte jeg meg ikke så smart, når han var regionsjef, som dreiv og kjørte rundt i Sverige og Norge var det vel.

Hvis ikke det var bare noen fylker i Norge da.

Mens jeg var sjef som skulle permiteres, i en litt, mer eller mindre, bortgjemt Rimi butikk.

Men sånn er det.

Det samme var det med brødsjåføren forresten.

Som vi hadde på Rimi Nylænde, når jeg var assistent der, fra 95 til 96.

Han dukka plutselig opp på Rimi Langhus i 2001 han og.

Da var han konsulent osv. da.

For Bakers fremdeles.

Og dro rundt i alle butikkene, og så over brødavdelingen, og foreslo forrandringer osv.

Da følte jeg meg ikke så høy i hatten da heller.

Jasså Erik, er det her dem har gjemt bort deg.

Noe sånt.

Og da var jeg skikkelig overarbeida og, fra Kalbakken osv.

Så jeg vet ikke om jeg følte meg så veldig smart da.

Det var litt flaut å bli gjemt bort, litt sånn nesten ute på bondelandet, kan man vel nesten si at det var.

Sett fra Oslo mener jeg.

Men sånn er det.

Det var ikke så ille på Langhus da.

Folka var vel litt roligere der ute, enn i Oslo kanskje.

Butikken så helt bomba ut, mer eller minde, i hyllene osv.

For det var så dårlig plass i butikken.

Så man kunne nesten ikke rydde hyllene der, for da stod man i veien for kundene osv.

Man kunne jo selvfølgelig rydde da, men det ble sjelden gjort, enda jeg satt opp ryddevakter to ganger i uka vel, når jeg begynte der.

Men han Trond han var ikke så flink til å rydde hyller.

Han satt seg vel mer på bakbeina.

Så det funka ikke.

Og det sklei ut.

Så det ble at de fylte opp varer og sånn de og.

Men lagere osv., var veldig lite på Langhus.

Så du måtte ha tunga rett i munnen, når du bestillte varer, og når det gjaldt hvilke varer som skulle fylles ut først.

For det var så lite areal, både i butikklokalet, og på lageret, at det var veldig fort gjort, å bli utsolgt for noe.

Man kunne forresten ikke følge Rimi planogrammer, fordi, det var for lite hylleplass, på Rimi Langhus, til å få inn Rimi mellomsortement, etter planogram.

Så man måtte bare ta noen spanske når det gjaldt hvor varene skulle stå.

Jeg lurer på om det var noen ekstra høye hyller der og, men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men da tror jeg dem var strengere inne i byen, enn på Langhus.

Fordi, på Rimi Nylænde, så mangla vi kanskje plass til to seksjoner, for å få inn Rimi mellomsortement.

Jeg foreslo, at man kunne ta ut den ene frysern, så hadde det blitt plass.

Og det tror jeg kunne ha funka.

For f.eks. på Rimi Nordstrand, heter det vel.

Der har/hadde dem jo bare en fryser.

Og det funker der.

Og dem hadde jo mer omsetning enn Rimi Nylænde.

So hvis dem hadde tatt ut en fryser, og satt hyller der i stedet.

Så kunne dem fått inn Rimi mellomsortement, på Rimi Nylænde.

Så hadde dem slippi og gjort om til Spar, eller hva det blei.

Ellers, så kunne dem jo bare gjort som dem gjorde på Rimi Langhus, og tatt noen spanske i hyllene.

Ellers, så kunne dem bygd ut, der hvor tellerommet og garderoben er. f.eks.

Og kanskje kiosken og.

Og så fått plass til flere hyller.

Man kunne vel bare hatt tellerommet og garderober osv. i kjelleren.

Der burde det vel ha vært plass til å ha det.

Skulle man tro.

Men de fryserne er jo ganske nye da.

Men hvis dem ville, så kunne dem vel fått inn mellomsortementet der.

Det hadde vel vært nok med en fryser, strengt tatt tror jeg.

Men han kameraten min, fra den tida i hvertfall, Magne, han sa til meg, at han likte ikke de Rimi mellomsortement butikkene, for han mente de ble så sterile.

Hva nå han mente med det.

Men det var vel at det ble for mye hyllerrader da kanskje.

Noe var det vel.

Det får man vel tro.

Og Rimi grunnsortement, forsvant vel uansett.

Av en eller annen anledning.

Og ble til Spar vel.

Dem forrandra så mye på de konseptene.

Butikkene skifta mellom Ica og Rimi og Spar, hele tida.

Så det virker egentlig som om det bare har vært kaos i Hakon/Ica-gruppen de siste åra.

Og Winnem sa også det.

Rundt 94-95 kanskje.

At alle de dyktige direktørene/lederne, forsvant fra Rimi til NKL/kooperasjonen, eller forbrukersamvirke, er vel ordet, osv.

Så det var kanskje noe som foregikk da.

Men når jobba i en vanlig Rimi butikk, så var det ikke så enkelt å få med hva som skjer inne på hovedkontoret osv.

Da fokuserer man vel mest på hva som skjer i den enkelte butikken.

Og prøver å tilpasse seg, hva kundene sier, hva sjefene sier, hva eventuelle medarbeidere man er leder for sier, og hva leverandørene sier, hva eierne sier. (Selv om det vel går gjennom sjefene).

Selv om det er leverandørene som skal tilpasse seg kundene da.

Men man må jo forholde seg til dem.

Så det er mange hensyn man må ta som butikksjef da.

Så man må liksom prøve å finne den rette balansen så og si da.

Og det er vel kanskje ikke alltid like enkelt.

Men da har man ofte nok å gjøre fra før, om man ikke skal lure på alt mulig som skjer på hovedkontoret også.