I det siste har jeg blogget en del om, at jeg såvidt ble kjent med en amerikaner ved navn Kerry på 80-tallet.
Og at det var fordi at jeg, (under oppveksten), hjalp min far med å levere køyesenger og vannsenger, på det sentrale Østlandet.
(For vår slekt sitt firma Strømm Trevare.
Som min farfar starta, en gang etter krigen).
Og at vi da noen ganger tok pause, i en leilighet, i Uelands gate, (i Indre Oslo), hvor min fars samboer Haldis sin sønn Jan bodde.
(Og Jan hadde da han amerikaneren på besøk.
Og at det var fordi at jeg, (under oppveksten), hjalp min far med å levere køyesenger og vannsenger, på det sentrale Østlandet.
(For vår slekt sitt firma Strømm Trevare.
Som min farfar starta, en gang etter krigen).
Og at vi da noen ganger tok pause, i en leilighet, i Uelands gate, (i Indre Oslo), hvor min fars samboer Haldis sin sønn Jan bodde.
(Og Jan hadde da han amerikaneren på besøk.
For å si det sånn).
Og det var vanligvis bare jeg som hjalp min far, med å levere senger.
(Selv om mine kamerater Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, noen ganger var med.
For å si det sånn).
Men en gang, så var min fars samboer Haldis sin datter Christell med, (husker jeg).
Det var da vi skulle levere noen køyesenger, på et barnehjem, rett utafor Drammen.
(Noe sånt).
Og da glemte min far Christell, (husker jeg).
Så hu ble nesten barnehjemsbarn, (for å si det sånn).
Jeg huska egentlig at Christell var med.
Men jeg drøyde ganske lenge, med å ta opp dette.
For jeg var litt i opposisjon.
Siden at min far og hans samboer Haldis, tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (våren 1980).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog