Rar episode med jobbing på firmaet til fattern, i 9. klasse. (In Norwegian).

Når jeg prøvde å få meg noe søvn nå, det er litt varmt, så tenkte jeg på noe som skjedde i 9. klasse.

Jeg synes skolen var skikkelig kjedelig alltid, selv om jeg pleide å få brukbare karakterer osv. likevel vanligvis.

Men, i 9. klasse, så var det mulig, å jobbe 1-2 dager, ved siden av skolen, som et slags utvidet valgfag.

Da fikk man litt færre timer i fag som norsk og matte osv., men jeg stod vel ganske sterkt der fra før, så jeg synes det hørtes artigere og friere ut, å jobbe et par dager i uke, for å komme bort fra det stresse som jeg skolen var, sosialt sett da.

Det er jo sånn at alle hakker på hverandre, mer eller mindre, og at man må sitte stille ved pulten i en eller to timer av gangen osv., og ingen av disse tingene var noe jeg trivdes med.

Jeg likte vel fritiden fra skolen, mye bedre enn skolen.

Men sånn er det.

Så fikk jeg med en kamerat, som jeg vel faktisk hadde på den tiden, i klassen, Ulf Havmo, til å bli med på den ordninga, og jobbe et par dager i uka, på Strømm Trevare, møbelfabrikken til fattern og onkelen min, Håkon.

Fattern lagde køyesenger og vannsenger, i en ganske moderne fabrikk, full av ganske nye og dyre maskiner osv.

På 80-tallet, så bygde dem hus for han andre onkelen min, broren dems, Runar, i Son.

Og da stod jo verkstedet ganske ubrukt et par år vel.

Men på den tida jeg gikk i 9. klasse, så var det full drift der igjen.

Jeg regna med at fattern ville synes det var bra å få noen til å jobbe gratis der, et par dager i uka.

Og fattern pleide ikke å nekte meg å gjøre ting, egentlig.

Men når jeg hadde fyllt ut skjema, og avtalt med skolen osv.

Jeg hadde kanskje ikke spurt fattern ordentlig da, men jeg regna ikke med at han skulle ha noe i mot det.

Det var kanskje en og en halv dag i uka det her, eller muligens to dager i uka.

Og da dro jeg med Ulf, den første jobbdagen da, og inn døra på verkstedet, som ligger 10-20 meter ca. fra huset til farmora og farfaren min.

Men da jeg gikk inn døra, med Ulf følgende etter, og sa at vi skulle jobbe.

Da stod fattern der, og prata med en annen kar, og bare sa strengt, at vi skulle ikke jobbe der.

Uten noe forklaring.

Så da måtte vi bare gå igjen.

Og fattern lærte meg aldri noe om å jobbe nede på verkstedet der.

Untatt et par ganger, når jeg hjalp en som het Tage, eller noe, med å lage noen vannseng-elementer, og ta noe greier ned fra loftet en gang.

Men det var siste dagen til han Tage, var det vel.

Og da blei det sånn, at den ene planken var feil vei, i den maskinen som skulle presse elementet sammen.

Sånn at spora på begge borda, pekte mot hverandre, sånn at elementet ikke ble hengende sammen.

Men det var siste dagen hans, så han sa bare at det gjorde ikke noe.

Og jeg kunne nesten ikke begynne å sjefe over han, synes jeg.

Jeg hadde vel nok med å henge med på jobbinga osv., siden jeg ikke var vant til å drive med å lage de elementene, eller sidene på senger, er vel riktigere navn.

Men jeg fikk høre det av onkelen min, Håkon, husker jeg.

Og fattern lærte meg ikke noe om å mekke bil, eller kjøre bil, heller.

Men onkelen min, han skulle lære meg det.

Men han hadde en gammel Peugout, eller hvordan man skriver det.

Og den hadde gir på styret.

Så det ble litt kaos, med å blande med giret på bilen på kjøreskolen.

Men sånn er det vel.

Fattern lærte meg å kjøre båt.

Men da var det rusk i den siste kanna.

Jeg synes det jo var så artig å kjøre båt, og jeg mente det var to kanner igjen.

Så var det bare en.

Så var jeg og Ulf vel, i båten til fattern og Haldis.

Så var Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, i sin båt, og kikka på.

Så stoppa motoren da.

På grunn av rusk i bensinen osv.

Så prøvde jeg å ro da, men det var strøm i fjorden, på grunn av tidevann, eller noe.

Det var vel Karl som ville at vi skulle kjøre den dagen vel.

Og han gadd ikke å taue båten vår.

Han skulle bare se hva jeg gjorde, sa han.

Så det endte med, at jeg måtte bruke t-skjorta mi, og rense bensinen, og da starta motoren.

Så det var jo flaks, for ellers hadde vi nok ikke kommet noen vei den dagen.

Vi kunne kanskje rodd tilbake til Ulvika, og fortøyd båten der, det hadde vel gått ann.

Men da hadde den kanskje blitt stjælt.

Det er ikke umulig.

Men nå får jeg se om jeg får gjort noe jobb her og.

Det jeg mener, er hva kan grunnen ha vært, til at fattern nekta vårs å jobbe der.

Jeg lurer på om fattern antagelig er noe mafia-greier, eller noe, siden han lot meg jo bo aleine, fra jeg var ni år og.

Så det er en del rare ting her.

Og han prater veldig rart på telefonen, og bruker ord som Co2 osv., for å si at jeg er kjedelig da, antar jeg.

Og så sier han, glem det med Co2 da.

Og ber jeg han forklare.

Så gidder han ikke forklare.

Men nå har vi blitt enige om å bryte kontakten da.

Men jeg kommer jo på nye ting fra gamle dager, så da får jeg vel skrive om det og, siden jeg skriver om alt annet.

Så da får man håpe at det er i orden.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog