Krig i Norge? XXX. (In Norwegian).

Hun Hilde, assistent fra Rimi Nylænde, i 94.

Hun bodde jo oppe ved Hellerud, eller Haugerud, eller noe oppi der.

Og jeg bodde jo på Ellingsrudåsen.

Så hvis vi jobba samme skifta.

Noe som skjedde, fordi jeg var jo vanlig medarbeider der, det første året, i hvertfall, etter militæret.

Så da pleide vi å ta samme t-bane fra Lambertseter da.

Hu var litt sånn hissig noen ganger, hun her Hilde.

Men jeg var jo vant med alle slags mulig befal fra militæret, i infanteriet.

Og det var jo mye slit i miltæret, og da var det gjerne øvelser, hvor man liksom hadde tjeneste 24 timer i døgnet.

Og man lå i teltet og sov.

Så var det noen som sa, at 'fi' (fienden, i øvelsen), var observert.

Så da måtte man pakke sammen teltet.

Og gå halve natta, og sette opp teltet igjen da.

Selv om man bare hadde sovi en time.

Og selv om det regna, eller var snøstorm, eller hva som helst.

Så da ble ikke sånn masing, kjefting, fra en Rimi assistent på 20 år, eller hva hun var.

Da ble ikke det så alvorlig liksom.

Man hadde et litt tilbakelent forhold til det, mener jeg å huske.

Så jeg konsentrerte meg mest bare om å gjøre jobben min.

For jeg trengte jo penger til mat og leie osv.

Og jeg var jo i god form på den tida, etter all skigåinga i militæret osv.

Så det var egentlig bare barnemat, å sette opp varene og sånn på Rimi Nylænde.

For det kom bare tre-fire paller med varer.

Og det er fort gjort det.

Mye er jo varer som dopapir f.eks.

Og det er jo å bare å hive på plass.

Så det var ikke noe slitsomt sammenligna med militæret egentlig.

Selv om de sjefene var litt sjefete.

Men en gang vi tok t-banen da.

Så dukka plutselig Ruth Furuseth, eller noe sånt, tror jeg, fra Bergeråsen, opp der da.

Hun var litt trist, og hadde tatt noen drinker vel.

Hun var i konfirmasjonen min og.

Og i begravelsen til farmora mi.

Og jeg fikk en sånn tweed-dress av dem.

Og hu hadde vært på Lambertseter, for å selge leiligheten til den eldste sønnen sin Dag, da.

Jeg vet ikke hvorfor han ikke skulle selge leiligheten sin selv.

Men han Dag da.

Han pleide en stund, å jobbe nede på verkstedet til fattern på Sand.

Og han jobba alltid bra, tror jeg.

Og han var ikke sånn, at han begynte å ringe fra kontoret, når fattern dro hjem.

Jeg var jo i den alderen, at jeg synes det var artig å gå rundt på hyttefeltet på Krok der, like ved verkstedet, med luftgevær og skyte fugler og ekorn osv.

Og inni en bodene til Birkebeinerhytta, eller hva den svære hytta der heter.

Så hadde jeg funnet noe sånne sigd greier, eller hva det var, til å luke med eller noe da.

Så hadde jeg knekt av knivbladene, på fire sånne her lukeredskaper da.

Og så hadde jeg teipa sammen dem.

(Jeg tenkte jeg skulle skru dem sammen og, men fikk ikke borra gjennom de her stålbladene, med borr-maskin på verkstedet).

Så hadde jeg teipa sammen fire sånne.

Og da ble det sånn kastestjerne, som dem hadde i ninjafilmer osv., som var populære på 80-tallet.

Så da gikk det ann å kaste den her greia da, gjennom halve verkstedet, og inn i noe pappemballasje som sto langs veggen osv. da.

Da fikk han Dag litt sjokk husker jeg.

Jeg bare kom på det.

En annen ting som var artig, nede på verkstedet der.

Etter at alle hadde gått hjem.

Så kunne man skyte, eller ha krig da, hvis man fikk meg seg noen.

Og da kunne man skyte med spikerpistoler.

Dem har et slags magasin med kanskje 50 eller 100 spiker eller stifter da.

Så må man bare huske å holde inn sikringa på spikerpistolene, og så kan man bare skyte gjennom hele verkstedet, på automat da.

Så det var artig.

De gikk på trykkluft de her pistolene.

Det gikk også ann å kjøre på jekketralla.

Mellom alle maskinene, nede på snekkerverkstedet da.

Dem lagde køyesenger og vannsenger osv.

Men da måtte man passe på, at man ikke kræsja med jekketralla inn i maskinene, eller noe av elementene til møblene da.

Men da gikk det ann å lage sånn bane nede på der, som man skulle kjøre med jekketralla da.

Så det var en del man kunne finne på, på Sand og Bergeråsen der faktisk.

Så selv om man var uvenner eller fiender med Geir Arne, som gikk i klassen, og bodde like ved huset på Sand og verkstedet der.

For fattern hadde sagt at Jørgensen, nei dem burde man holde seg unna.

Men alikevel, så var det faktisk en del artig man kunne finne på, hvis man tenkte seg om.

Det stod en traktor der og, som man kunne kjøre f.eks.

Eller hvis det ble kjedelig der, så kunne man dra bort på Bergeråsen, å se på video, eller programere på VIC-20, eller spille fotball osv. da.

Så selv om jeg var uvenn med Geir Arne og dem andre på min alder på Sand, så var det en del man kunne finne på alikevel.

Men sånn er det.