Krig i Norge? XXXIV. (In Norwegian).

Søstra hans døde før han flytta til Bergeråsen vel.

Og etter at dem flytta fra Bergeråsen, til det byggefeltet mellom Sande VGS. og bensinstasjonen ved E18, Dunihagan, eller noe sånt kanskje.

Da flytta dem inn i et hus, hvor det var merke i veggen, etter at han forrige eiern, som hadde skutt seg.

Hvis jeg husker riktig.

Jeg tok lappen i Oslo i 95, var det vel.

Så sommeren 96, var det vel, så kjørte jeg til Danmark.

Til Løkken, for der hadde Irene fra Rimi Bjørndal, sagt at det var bra.

Der var det bunkerser som tyskerne hadde bygd under krigen, på stranda.

Og dem hadde noen hippier som bodde, eller holdt til like ved de bunkersene, og som fløy rundt nakne der.

Og det gikk ann å kjøre nede på stranda.

Og det var nesten som kjøre i snø.

Man måtte ikke tråkke for hardt på gassen, for da kjørte man seg fast.

Men hvis man var fra Norge, så kunne man det fra før, så det gikk bra.

Jeg var hos bestemuttern i Nevlunghavn, i et par dager, før jeg kjørte videre til Danmark.

Det var så mye konflikter, på Rimi Bjørndal, med Irene spesiellt, så jeg trengte å komme meg bort.

Så det er mulig det er meg det er noe galt med, siden jeg alltid havner i konflikter.

I Løkken traff jeg to pene damer fra Setesdalen husker jeg.

Som hadde sykla dit.

Jeg skulle egentlig spille fotball med dem, etter at jeg hadde møtt dem på stranda. (Jeg kjente dem fra campingplassen fra før da).

Men jeg hadde nettopp operert kneet, noen måneder før, så jeg kunne ikke spille fotball alikevel.

Så jeg bare kjørte.

Jeg burde vel ha spurt om dem hadde lyst til å sitte på, men jeg var vel litt sjenert, eller ikke helt bra, jeg tror jeg må ha vært for lenge i militæret og det var også tøfft på Rimi og med operasjonen på Aker.

Jeg traff onkel Håkon, på campingen i Nevlunghavn.

Den der de har butikk.

Ved siden av Gurvika der.

Der de har en hule i fjellet, like ved veien ned til.

Og Håkon, påstod, at de pleide å dra på camping i Nevlunghavn, hver sommer.

Men Lene og Tommy var ikke med.

Men de var vel i 20-åra da, så det var vel ikke så rart.

Jeg mente å huske at de pleide å dra på camping til Danmark jeg da men.

Men det er mulig jeg husker feil.

På veien hjem fra Danmark og bestemuttern i Nevlunghavn. (Jeg var også innom muttern på Nøtterøy).

På veien hjem, så dro jeg innom Kjetil og dem da, i Dunihagan, eller hva det heter.

Men Kjetil var ikke hjemme.

Men jeg prata med mora, (som jobba på Aass Bryggeri, i laboratioriet, og Kjetil advarte meg, at hvis du la en tann i Cola, så var tanna borte etter tre dager).

Stefaren var der, men han sa ikke noe.

Stefaren, jobba med noe på Drammen togstasjon.

Og Kjetil sa det var sånn, at hvis kråkene satt seg på strømledningen til toget, så eksploderte dem.

Men mora sa at Kjetil var i Drammen da.

Og jeg skjønte at jeg var uønsket der.

Dem var skikkelig sånn, hva gjør du her osv.

Men men.

Så dro jeg innom Rimi i Svelvik.

Like ved campingen og Mitshubishi-butikken der.

Og der traff jeg onkel Håkon igjen.

Mer bar overkropp.

Han virka litt sur, når han så meg.

Før det var han blid.

Jeg hadde også vært innom på Sand, og kikka litt på verkstedet.

Det var en kar som leide der, som slapp meg inn.

Jeg burde kanskje ikke bedt om å gått inn der, hvis dem leide der, det er mulig.

Så det var kanskje dumt, men det var litt kjedelig å dra dit.

Jeg viste jo ikke sikkert hvem det var som holdt på der, så jeg banka vel på, eller bare gikk inn på verkstedet da.

For jeg viste at fattern og dem eide det enda.

Så så jeg vel Hans Martin kjørte forbi, når jeg kjørte videre til Svelvik, hvis jeg husker riktig.

Så dro jeg til eldrehjemmet der da.

Og besøkte bestemuttern.

Men hu kjente meg nesten ikke igjen, fra jeg bodde på Bergeråsen, i 89, altså syv år tidligere da.

Så hu blei litt redd virka det som.

Så da bare kjørte jeg igjen.

For hu var jo litt senil osv., så det var jo ikke noe vits å besøke hu, hvis hu skulle bli redd osv.

Men det er mulig at det hadde tøft på Rimi og i infanteriet da, siden bestemuttern ikke kjente meg igjen.

Før jeg dro i militæret, så var jeg vel veldig pingelete.

Men jeg begynte å trene mye, sammen med Glenn, Magne og brutten osv., etter militæret.

Og jobba jo med å stable varer osv.

Så det er mulig jeg så tøffere ut, da, enn når jeg flytta inn til Oslo for å studere i 1989 da.

Men det var litt rart husker jeg.

Og ikke så veldig artig.

At bestemuttern ikke kjente meg igjen, og ble redd, virka det som da.

Hu bare gikk inn på rommet sitt der, og det virka ikke som om hu ville prate mer.

Så da bare dro jeg tilbake til Oslo.

Og da var det ikke sånn at jeg tro tilbake dit så ofte.

Ove, fetteren min, skulle ha meg med dit en gang.

Men jeg fikk med søstra mi og, og da ville plutselig ikke Ove dra alikevel.

Og dette var vel før jeg kjøpte Sierraen muligens, og etter at jeg hadde skrapa HiAcen, så det var meninga at Ove skulle kjøre.

Så da ble det ikke noe av, når han ringte å avlyste.

Det var vel en lørdagskveld han ringte og.

Så det var vel noe fyllerør da.

Det er mulig.