Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

Sunday, 12 September 2010

Kun 39% vil ha French og Moland, tilbake til Norge. Så hvis de vil bli mer populære, så er det bare for dem, å bli 'på stedet hvil'. Så sånn er det

kun 39 prosent vil ha french og moland tilbake

Antall lesere på bloggen, øker stadig. Nå er det det oppe i over 5.000 lesere, hver uke. Ikke dårlig. Takk til de som leser johncons-blogg!

antall lesere på bloggen

Jeg lurer på om dette er annonsen for den bilen jeg kjøpte, like etter at jeg ble butikksjef, i 1998? Hm

var dette bilen jeg kjøpte

PS.

Sånn her ca., så den bilen ut.

(Bortsett fra at den ikke var like mye 'styla', som den på bildet.

Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt 'plain' da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.

Men men).

Her er mer om dette:

934728_1

PS 2.

Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.

(Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).

Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.

(Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.

Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).

Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.

Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.

(Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).

Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.

Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).

Så jeg var litt daff og sliten da.

Men dette var fridagen min da.

Så det var vel en fredag, mener jeg.

(Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).

Men jeg var litt overarbeida, allerede da.

Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.

(Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.

Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.

Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.

Men men).

Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.

Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.

Jeg fikk bare med fire gamle.

Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.

(For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.

Men men.

Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).

Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.

Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.

Dum som jeg var, må man vel kanskje si.

Men men).

Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.

Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.

Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av 'mekken'-linja der da.

Noe sånt.

Så sånn var vel det.

Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.

Og det ble ofte innbrudd i bilen også.

Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.

Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.

Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.

Men men.

Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.

Etter at jeg kjøpte den.

Og da mener jeg at jeg hørte et 'dunk', mens jeg var inne hos søstera mi.

Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.

Når vi gikk ut for å se på bilen.

Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.

Men det var vel litt spesielt.

Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).

Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.

(Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).

Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.

(Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.

Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.

Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.

Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.

Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.

Men men).

Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.

Men men, man kan ikke vite alt.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.

For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Er det min fars stedatter, Christell Humblen, som tuller?

de elskende på Pont-Neuf

http://www.dvdhuset.no/lydogbilde/dvdhuset.filmforklaring?VareID=10637

PS.

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Så bodde min fars stedatter, Christell Humblen, i Oslo, på den tiden, som jeg var ferdig i militæret, (sommeren 1993).

Og da fikk jeg dimme-penger da, (som det kalles), når jeg var ferdig der.

Og det var kanskje 5-6.000 da.

Som skulle holde til jeg fikk lønn/arbeidsledighetstrygd.

Så ville søstera mi, Pia Ribsskog, bo sammen med meg, på den tida jeg var ferdig, i militæret, sa hu.

Hu ville at vi skulle overta Christell Humblen og Hege Snoghøj sin tidligere leilighet, ved Terningen matcafe der, i Oslo sentrum.

Jeg fortalte søstera mi, at jeg hadde kun dimmepenger, og ikke hadde råd til depositumet der, som var på 9.000, eller noe.

Søstera mi var blakk hele tida, hu var arbeidsledig.

Men hu maste på meg, om jeg ville være med.

For vi behøvde ikke å overta leiligheten til Christell og dem, mente hu.

For vi kunne bare ta det som noe sosialt, eller noe trivielt, eller som noe som ikke var så nøye, mente søstera mi.

Så jeg ga etter for maset til søstera mi, og ble med ned for å være med søstera mi, (som maste), mens han gårdeieren var i leiligheten til Christell og dem, (av en eller annen anledning da, antagelig i forbindelse med at Christell og dem skulle flytte ut).

Og da måtte jeg jo fortelle det da, at jeg ikke hadde penger til depositum, til den leiligheten, like etter militæret og studietid og alt.

Jeg har jo aldri hatt noe kapital, i løpet av livet mitt, for faren min bare heiv meg ut, mer eller mindre, da jeg var 18-19 år, og det var det.

Noe sånt.

Så jeg har jo aldri fått noe sving på økonomien min, for jeg har jo aldri hatt noe startkapital, for å starte et firma innen programmering/systemutvikling, for eksempel.

Som jeg ellers kunne ha gjort da.

Og noen dager etterpå, så skulle Christell ha meg og søstera mi ned i den leiligheten igjen.

For å se på filen 'De elskende på Pont-Neuf'.

Som Christell mente var så bra.

Selv om Christell er som en amerikansk 'prinsesse'-jente, og den filmen er fransk og om to bomser i Paris.

Og Christell selv, hun skulle ikke være tilstede, i leiligheten sin, den helgen.

Gårdeieren, (som var en kar i 50-årene vel), fortalte også meg, at Hege og Christell hadde vært ganse fine og uproblematiske, å ha som leieboere, stort sett.

Med unntak av at de hadde spraya ned hele trappeoppgangen der, i sin etasje og ned til etasjen under da, med et brannslukningsapparat, (for morro skyld!)

(Og jeg husker også at Christell fortalte en gang, at hu og en elsker hun hadde, hadde klart å ødelegge stuebordet der, ved å ha sex oppå bordet, sånn at en glassplata, (det var et salongbord av glass da), knuste, sånn at elskeren hennes begynte å blø fælt, men da fortsatte de bare på soverommet, med blod og alt da.

Fortalte Christell, sommeren 1993, med masse venner av henne tilstede da).

Så de ødela kanskje stuebordet og der.

Hva vet jeg.

Hvis de ikke eide møblene selv da.

Det skal jeg ikke si sikkert.

Men men.

Men, jeg har jo funnet i Aftenpostens arkiv, (som jeg har skrevet om på bloggen), at Christells bror, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.

Johanitterordenen er det samme som Malteserordenen.

Og de skal visst stå bak firmaet Blackwater, (har jeg lest på nettet), som vel har vært en stor maktfaktor, i krigen i Irak osv.

Er det sånn, at Malteserordenen styrer mye av hva som foregår i politikken i Verden, f.eks?

Har de mye makt i Norge?

Er det sånn at min fars stedatter, Christell Humblen, tuller med meg, pga. det her med at jeg ikke ble rik, av dimmepengene fra militæret?

Uansett hvor dumt dette kan høres ut for vanlige norske folk.

Men Christell Humblens to eldre brødre, (som også bodde i 'Haldis-huset', på Bergeråsen), de var jo danske statsborgere, så de var vel aldri i militæret.

Og jeg husker at Christell prata om, ved julemiddagen, (som jeg var invitert til, på Bergeråsen, i 'Haldis-huset'), julaften 1992, at militæret, det var et sted, hvor noen bekjente av henne, (fra Drammen vel), ble 'feite'.

Så Christell hata meg kanskje fordi jeg var i militæret, hvor hun nok trodde jeg ble 'feit' da, i motsetning til hennes to danske brødre, Jan Snoghøj og Viggo Snoghøj aka. Viggo Snowhill, som slapp unna, siden de bodde i Norge.

Så har hun, gjennom sitt nettverk i Johanitterordenen, kanskje sperret for at jeg skal få meg noe bra jobb, osv.

Og bra inntekt.

Er det sånn det henger sammen, lurer jeg på nå.

Christell er jo ikke kjent for å være så særlig smart.

Hu må vel ha vært den siste, i klassen sin, som lærte å lese undertekstene på TV-en.

En gang, som jeg var på besøk, i 'Haldis-huset', da Christell kanskje var 12-13 år, så satt hu bare i stua, og ropte, 'hva stod det', for hver undertekst, på et program fra USA, med Erik Disen, eller hva han het.

Hvor han dro i alle fornøyelsesparkene der, (på 80-tallet da).

Noe sånt.

Og datteren hennes, er vel heller ikke så smart, tror jeg.

Så det kan vel være fordi at mora ikke er så smart.

For da jeg ringte, til Christell, (på Konnerud, i Drammen), ifjor, (eller om det var i forfjor), for å høre om Christell kunne hjelpe meg, og prate ut om noen ting som hadde skjedd i familien vår, og på Bergeråsen osv., i 'gamle dager', altså på 80-tallet da.

Så tok hu eldste dattera hennes telefonen.

Også spurte jeg om å få prate med Christell.

(Som av en eller annen grunn ikke tok telefonen selv).

Så spurte hu dattera, "er det pappa'n våres?"

Enda faren deres er svensk, og heter Mattias, eller noe, og er fra Stockholm.

Men hu dattera til Christell, hu måtte vel ha hørt det, at jeg ikke var svensk.

Men men.

Det ligger vel i familien da, at dem ikke er så skarpe.

Men men.

Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.

Så jeg blir litt irritert, hvis det er sånn, at Johanitterordenen og Christell Humblen osv., tuller med meg.

Sånn at jeg ikke har råd til å kjøpe meg en sofa, som jeg kan strekke ut beina på, engang.

Og ikke kan få meg familie og sånn, sånn som besteforeldra mine og foreldra mine, hadde før meg.

Så da blir jeg litt irritert, og litt trist og lei meg.

Spesielt siden jeg har skrevet om alt som foregår, i over tre år nå, og publisert om det, på den her bloggen, på internett.

Jeg lurer på hva det er med folk, siden dem lar sånn her maktmisbruk bare passere.

Det er helt jo håpløst.

Det er helt tragisk, vil jeg si.

Folk må i Norge må stort sett nok være like dumme som Christell Humblen og slekta hennes, tror jeg.

Og sånne folk, (som er litt dumme da, men som kanskje har makt), dem driver nok da og tuller med meg, (vil jeg tippe på).

Og alle som leser bloggen, de bare lar det skure.

Så det er en elendighet, i verden, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Det finnes kanskje en underklasse i Norge, som er, mer eller mindre, umulig, å komme ut av?

Siden Johanitterordenen, driver å kontrollerer landet?

Det kan nesten virke sånn for meg, ihvertfall.

Men men.

Så dette må være noe religiøst, tror jeg.

Så dykk får sitt og glo.

Som Monica Lyngstad, fra Røyken, nok kanskje antagelig ville ha sagt det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og ikke nok med at Christell Humblen og hu Hege Snoghøj.

Ikke nok med at de spraya ned trappeoppgangen, med brannslukningsapparat, våren 1993 vel.

Der de bodde i Oslo sentrum, nederst i Maridalsveien ca.

Ved Terningen matcafe der.

Joda, de hadde en slags kavaler der, Christell og hu Nina.

En som ikke jeg kjente igjen, og som jeg vel ikke ble fortalt hvor var fra.

(For de her folka var litt ovenpå da.

Og jeg hadde ikke så mye med Christell å gjøre, på 90-tallet.

Det var mest på begynnelsen av 80-tallet.

Så jeg var ikke helt på bølgelengde, med de her folka, mens de bodde i Oslo.

(Og heller ikke seinere).

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, da spurte han kavaleren til Christell og Hege Snoghøj meg.

Om ikke jeg skulle vaske trappa for dem.

Men da sa jeg plent nei, altså.

For jeg mente det var en ting, at jeg hadde vært i militæret og at jeg måtte vaske der.

Men å vaske etter min stesøster, eller min fars stedatter.

Og hennes venninne, fra Gulskogen, i Drammen.

Som var jevnaldrende, omtrent, med meg.

Nei, det ble for drøyt, mente jeg.

Altså, var de så fine på det, at de ikke kunne vaske opp etter seg selv?

Skulle liksom jeg være en sånn, som var den lavt betalte 'slaven' deres, og rydda opp etter griseriet deres?

Nei, det bydde meg imot, så det droppa jeg.

Det ble også å blande jobb og privatliv da, mente jeg.

Siden Christell var i slekta mi osv.

Så det sa jeg "nei" til, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Så her er det sånn, at Christell nok er noe lignende av Rimi-Hagen da.

Også prøvde dem å få meg til å bli noe lignende av Rimi-Hagens sjåfør da kanskje.

Eller noe.

Så Christell og 'Haldis-familien', de behandler meg nedlatende.

Som om det var et slags apartheid, i familien.

Jeg er som Askeladden.

Og Christell er som dattera til Rimi-Hagen, liksom.

Noe sånt.

Så derfor var det at jeg var så lysten til å flytte inn til Oslo.

For å komme meg unna dette apartheidet/klasseskillet, som var i 'Haldis-familien' da.

Hvor jeg var med i utkanten av.

For jeg var sønn til faren min, Arne Mogan Olsen, som var samboeren til Haldis da, og som bodde i 'Haldis-huset'.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Her er mer om dette:

To små sofaer er ikke like bra som en stor, synes jeg. Men men

Photo 1764

Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).

Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra 'Haldis-huset'), midt i dette skoleåret, (1988/89).

Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.

Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.

Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).

Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.

(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).

Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.

Siden hun var så lav da.

Og med et rundt, (kanskje nesten litt 'eskimo-aktig' ansikt?).

Hvem vet.

Kanskje noe sånt.

Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.

Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.

De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten 'min', i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.

Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.

Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.

Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.

Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).

Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.

Men men.

Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.

For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.

For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Også ville hu høre om vår oppvekst da.

Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.

Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.

Men det ville hun ikke.

Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.

Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.

Så det ble litt spesielt, synes jeg.

For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.

Men det skjedde aldri.

Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.

Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.

Hvem var det som fant på det her da?

Det var ihvertfall ikke meg.

Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.

Men men.

Mer da.

Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.

Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga 'mi' da, på rommet 'mitt', (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).

(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

For han bodde jo nede hos Haldis).

Men men.

Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.

For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.

Men men.

Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.

Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.

Og jeg tok kjøretimer osv. også.

Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).

Men men.

Og faren min solgte leiligheten 'min', mitt i eksamenstria, i mai, 1989.

Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.

Men men.

Og det var jo på en privat høyskole.

Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.

Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.

Og jeg var også i militæret.

Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.

Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.

Et sted som lå i Karl Johan.

Senere het det Underhuset der.

Men det var gratis inngang, i første etasje.

Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.

(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.

Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.

Men men.

Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.

Men men.

Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.

Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.

Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.

Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.

Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.

Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.

Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.

Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).

Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom 'alle' utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.

Det var ikke langt unna, ihvertfall.

Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.

Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.

Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.

Men men).

Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.

Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.

Så da gikk jeg en del på byen aleine.

Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.

(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).

Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.

Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.

Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.

Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere 'adoptivdatteren' min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.

Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.

Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: 'Går du her', eller, 'Hva gjør du her?', eller noe sånt noe.

Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.

Jeg skjønte ikke noe.

Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.

Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.

Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.

Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.

Men men, sånn er det.

Hu hadde mista litt av 'kulheten' også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.

Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.

Da var hu liksom en sånn superkul 'sjef', for alle de alternative ungdommene, i Drammen.

Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.

Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.

Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.

(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.

Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.

For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.

Men men).

Mens jeg var på en bytur da.

(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.

Men men.

Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).

Hva hadde skjedd.

Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller 'kulheten'), sin?

Eller var det noe annet som var problemet?

Var det noe med søstera mi?

Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?

(Selv om jeg aldri så henne der).

Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?

Hvem vet.

Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.

Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?

Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn 'lesbe-vennlig', eller noe sånt, kanskje?

Det kan man vel kanskje lure på.

Men men.

Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg skylder en del i vannavgift, her i England, men siden jeg er arbeidsledig, og på budsjett, så betaler jeg bare £20 i måneden, midlertidig

img029

img030

Jeg har sånn halvveis forestilt meg at Employment Zones var noe tull. Men når jeg leser mer om det nå, så synes jeg at det virker bra. Vi får se

img026

img027

img028

PS.

Jeg leste mer om Employement Zones, på nettet.

Og nå lurer jeg på om kanskje Employment Zones kan hjelpe meg å f.eks. sette opp et firma, som driver med webdesign, for eksempel?

Og med å løse problemene mine med CV-en og det jeg har litt problem med, å beskrive mine IT-kunnskaper på CV-en osv., som ikke Jet er så flinke til å hjelpe meg med.

Og kanskje også det Web design-kurset, som jeg meldte meg på, hos Liverpool Community College?

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

employment zones wiki

http://en.wikipedia.org/wiki/Employment_zone

Policy for kommentarer


Anonyme kommentarer, blir slettet, (etter en del problemer, med nettmobbing osv.).

Hvis du har et vanlig navn, så skriv gjerne noe, som skiller deg, fra andre, med samme navn, (sånn at det er klart, hvem som skriver).

Kommentarer som inneholder trakassering, (og som ikke holder seg, til temaet, i blogg-posten), blir bare slettet, (og ikke publisert).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

For å eventuelt legge inn kommentar, så trykk på linken, til blogg-posten, (så kommer det opp et felt, hvor man kan kommentere).

Blog Archive